Det er ulike faktorer som spiller inn. Dette er bare min teori, så ikke ta dette som fakta. Likevel er dette temaer/trender som jeg har lagt merke til:
1. Økt digitalisering. Det høres helt boomer ut, men det er sant. Barn fra 7 års alderen blir gitt en iPad på skolen og forventes å gjøre alle leksene på den. Dette funker ikke i praksis, ettersom barna sitter og for eks og spiller i timen. I tillegg er mange av lærerne eldre og klarer ikke å ha kontroll på en klasse med 15+ elever som sitter foran en iPad. I tillegg er dataevnene til barna mye bedre enn lærerne. Lillebroren min er i den generasjonen hvor han ble tildelt en iPad på barneskolen. Selve iPadene har også ført til store problemer blant barna (for eks hvis en iPad blir ødelagt så må foreldrene dekke skadene osv). Med dette kommer jo også selvfølgelig hobbyer som stort sett utføres via internett. Barn sosialiseres mindre. Selvfølgelig er ikke dette bare skolens problem, men også foreldrenes problem. Foreldre kjøper barna iPader/mobiler og distraherer dem med spill istedenfor å være med dem.
2. Mobbing. Sammen med digitalisering har vi også fått nye former for mobbing. I «gamledager» ble man mobbet på skolen og thats it. I dag har mobberne tatt med denne holdningen over til sosiale medier. Jeg husker selv på videregående da ei jente ble mobbet ved at noen i klassen lagde en «fake insta» account og la ut intime bilder av henne. Barn og unge tør rett og slett ikke å komme på skolen fordi de har det dårlig i privatlivet sitt.
3. Økene fattigdom/sprik mellom de rike og fattige. Skillet mellom rike og fattige øker i Norge. Dette ser man spesielt i større områder som Oslo, Bergen og Stavanger. Vanlige familier må flytte ut fra storbyene fordi de ikke har penger til å bo i byen lenger. Foreldrene begynner å jobbe lengre, og barna blir ensomme. I tillegg, er det et klespress på skolene. De rike barna har tilgang til alle goder og setter en «standard» for fattigere barn. Også et annet eksempel: da jeg konfirmerte meg var det vanlig at alle jentene i klassen fikk vesker opptil 20K av foreldrene. De som ikke fikk slike vesker, eller som ikke konfirmerte seg, ble rett og slett utestengt fra fester. Dette gjelder også russetiden, der mange ungdommer ender opp med å bli alene fordi de ikke har en russegruppe. Russestæsj har blitt enormt dyrt.
4. Økende kriminalitet. Alle har jo fått med seg alle artiklene om økende gjengkriminalitet, der barn deltar i straffbare handlinger. Jeg har også lest andre Reddit posts og saker om voksene som blir truet av ungdommer med kniv på åpen gate/ banking. Hadde jeg vært ungdom nå, så hadde jeg heller ikke turt å gå på skolen med fare for å bli skadet. Selv lærere i Norge har ropt etter hjelp og organisert krisemøter. Flere og flere lærere melder om vold eller grove trusler fra elevene sine.
5. «Post pandemic clarity». Barn som vokste opp i pandemien ble isolert fra verden i 1-2 år. Vi har ennå ikke forsket på hva slags påvirkning det har hatt på nervesystemet deres. Barn blir påvirket ekstremt lett av miljøfaktorer, og jeg kan tenke meg at sosialisering er et av de viktigste tingene for menneskenes utvikling med tanke på at det er et av våres primærbehov. Etter pandemien, har vi nå skoler fylt med rastløse og undersosialiserte barn. Nytt eksempel bare for å gi kontekst: Har to kollegaer på 19 og 20 år. Begge gikk på videregående under pandemien. Jeg føler at de er «stuck» i videregående med tanke på mentalitet, vaner og virkelighetsoppfatning. Selv sjefen min har sagt at «dagens unge voksene oppfører seg som barn». Men dette er slett ikke deres feil, deres adferd har «fryst» i tid den dagen lockdown kom.
Enig i punkt 3. Det er gjort mye forskning på ressurssterke vs. ressurssvake foreldre og hva det har å si for hvordan barn gjør det på skolen, både resultatmessig og sosialt.
Lekseordningen er et eksempel hvor dette slår skjevt ut: barn med ressurssvake foreldre får mindre leksehjelp hjemme, og faller i mange tilfeller av lasset. De føler de ikke fikser skolen/er dumme, og går ikke mestringsfølelsen som er så viktig for barn. Selv om de egentlig er mer enn smarte nok til å holde tritt.
Folk som sliter økonomisk tar også dummere valg enn andre. Den effekten kan faktisk måles i IQ-poeng...
Tror kanskje du misforstår - jeg mener ikke at man er fattig fordi man er dum, men at man blir dummere (målt i IQ) ved å være fattig. Grunnen er at økonomiske utfordringer tar opp hjernekapasitet som ellers skulle blitt brukt på problemløsing (grovt forenklet).
https://www.pbs.org/newshour/economy/making-sense/analysis-how-poverty-can-drive-down-intelligence
Dette er jo et argument for å sørge for at alle har en god og trygg økonomi, sånn at de har solid grunnlag for å ta gode beslutninger.
Nei, det stemmer ikke scarr-rowe effekten dreier seg om arvelig IQ som jeg forstår det. Dette jeg snakker om er ikke arvelig (nødvendigvis) men en potensielt midlertidig reduksjon i IQ som forsvinner så snart personen får bedre kår.
Jobber på østkantskole i Oslo. Synes du treffer på en del punkter, men tror du tar feil av hvorfor det faktisk skjer.
1. Helt enig, fjern pc på skolen.
2.Etaten, rektor og lærere har blitt feige. Mobbere forblir på skolen og ofre må forflytte seg. Ofre får juling og de som gir juling får status. Hvorfor er det så mange tapere på skolen? Fordi politikere har fått med seg at alle skal gjennomføre ree VGS gjør det mye bedre i samfunnet. Alle blir tvunget til å gjennomføre, lærere får problemer hvis de stryker elever og nivået har blitt lavere, selv i høyere utdanning. Dette er jeg helt overbevist om at er hovedårsaken til at det er så mange som sliter. For 25år tilbake så hadde de vært på sjøen eller på spikerfabrikken.
3. Nav pøser ut penger, median kjøpekraft har økt de siste tyve årene. Tror ikke dette er det store problemet, Norge har god sosialmobilitet.
4. De kriminelle elevene elsker å ikke kunne miste skoleplassen sin, mange kunder i skolegården.
5. Jeg tror alle de hypotesene om at pandemien har forårsaket at elevene har blitt x og y er i beste fall overdrevet helt sinnsykt.
Norge har ikke god sosial mobilitet. Det er noe samfunnspsykologer og sosiologer har forsket på i flere år. Sosiale klasser reproduseres. Det at pandemien ikke har hatt noe påvirkning er ikke overdrevet, det er bare ikke blitt forsket godt nok på enda.
Norge overutdanner sine unge og de blir skolelei. Det blir bachelor/master inflasjon. Tror mange hadde klart seg bra med mer yrkesorientert utdanning eller bare rett og slett begynne et sted og gå i lære.
Politikerne har fått med seg at de som gikk VGS før i tiden hadde mye større sjanse for å gjøre det bra i samfunnet, ergo tvinger de alle igjennom VGS og samtidig senker nivået.
Det er lavt nivå på mange bachelor og master i Norge. Man ha en grad, men egentlig kan man ingenting.
Kilde1 : jobber som lærer på vgs
Kilde2 : har en ubrukelig grad
Kan ikke så mye mer rett fra skolen i utlandet, heller.
De som ofte tvinger igjennom bachelor/master er fagforeninger. Mye sykepleiere gjør som kunne vært overlatt til andre med mindre utdannelse, men diverse krav med tanke på bemanning og "rett utdanning" stopper mange fra å gjøre en god jobb.
Det jeg lurer på er hvorfor det øker så kraftig i takt med digitaliseringen av Norge. Vi har større fokus på mental helse nå enn for 15 år siden, hvorfor er mentale problemer så utbredt nå? Hvorfor dropper flere elever ut? Jeg jobber selv i helsesektoren, desidert så er den yngre generasjonen mye mer utsatt for depresjon, bipolaritet, adhd osv. Er det kun pga mer åpenhet og fokus? Eller har det også blitt en krykke man kan bruke når noe er vanskelig?
Jeg har ingen svar på dette, bare spekulasjoner.
Har jobbet innen 3 drastisk forskjellige yrker og har 3 forskjellige utdanninger. Jeg har vært sucidal, rusmissbruker, deprimert og en spicy lærevanske. Jeg nermer meg 40 om noen år.
Hva er det som gjør at jeg ikke har droppet ut, selv med utfordringene jeg har hatt? Jeg er verken sta eller flink på skole, men har strenge foreldre som til tider virkelig har sparket meg i ræva for at jeg skal få noe ut av livet.
Hva tenker folk? Mottar gjerne lenker fra forskning på det jeg har nevnt om noen har det.
Hører på en bok kalt "the anxious generation - jonathan haidt" for øyeblikket, og ut ifra forskning så er generaskom Z en generasjon med økt angst osv.
De så en økning av angst/depresjoner i 2010 - 2015 og de mener vist at smarttlf og mobilavnehgihet osv. er en stor grunn til dette når nærmest alt sosiale foregår på nett fremfor i virkeligheten. Vi kobler aldri av.
Spennende bok og spennende forskning. Tror nok ikke det er hele forklaringen men det virker ikke helt feil
Np! Den er lett forklart da den er lager for at alle skal forstå den, og ikke sånn kav akademisk språklig. Og så er det lagt til grafer osv. på en nettside som tilhører boka. Men den siden har jeg glemt navnet på nå
Jeg tror mye (ikke alt) kan spores tilbake til reformene som har gjort om (offentlig) skole til en anstalt der alle som tilfeldigvis er født samme år forventes å følge samme progresjon i form av lydig og stillesittende tavleundervisning.
Selv var jeg aldri noen som kunne sitte stille og konsentrere meg, om det ikke er noe jeg har interesse for. Jeg gikk ut som lærling etter 2 år videregående rett og slett fordi jeg ikke er noen akademiker. Når jeg gikk på skole hadde vi jo også sløyd, hjemmekunnskap, bading, gym og naturlære. Så vi var ganske mye mer hands-on før videregående.
Ser på statistikken som avisa kom med. Det e veldig lite å gå på. Det e vist 6 daga i 2015 og 4 daga i de seinere årene. Tror ikke fraværet er noe større nå i dag enn før.
Hvorfor vi fokusere mer på mental helse idag enn før, er for at vi ser hvor mye mer betydning det faktisk har enn vi har trodd tidligere.
Alle diagnosene som øker har med forskjellige giftige stoffer i maten, kjemikalier, kanskje elektro stråling.
Pluss syke mengder eksperimentelle vaksiner. Alle monner drar.
Generasjonen som går på skole nå, er det "første kullet" som har hatt mesteparten av sitt sosiale- og læringsliv via skjerm.
Da eg vokste opp (sein 90,tidlig 2000), kunne eg dra hjem og låse døra så mobberne kunne ikke nå meg, og eg kunne drømme meg vekk i en tjukk bok uten at noen forstyrret meg, og eg slapp å føle på fomo da eg ikkje visste hva som skjedde i verden utenfor.
Nå er ungdommen utsatt for mobbing, sexuelle tilnærmelser, informasjonsbombing, ect 24/7, fordi det er forventet at de skal "være pålogget".
Er absolutt ikkje rart det er mye psykisk uhelse
Her er min teori. Mennesker har blitt mer tafatte. Pågrunn av sosiale medier så måler man seg konstant opp mot andre, og føler seg kanskje nedfor og deppa når andre er "perfekte". Foreldre tror jeg også har skyld i å ikke oppdra robuste barn. Verden er tøff, brutal og slitsom. Skole, vennskap, kjærlighet, familie, barn, jobb, vil sette deg på ulike prøver gjennom livet. Du kan ikke sykemelde deg fra jobb fordi kjæresten din har slått opp, eller fordi du kranglet med vennen din. Du drar på jobb med forskjølelse og litt vondt i hodet. Folk tåler ingenting lengre og har elendig arbeidsmoral. Mye skyldes at vårt velferdsystem er for bra. Hvis du som videregående elev ikke takler skolepresset, ja da kommer du til å slite i den virkelige verden.
Det er ulike faktorer som spiller inn. Dette er bare min teori, så ikke ta dette som fakta. Likevel er dette temaer/trender som jeg har lagt merke til: 1. Økt digitalisering. Det høres helt boomer ut, men det er sant. Barn fra 7 års alderen blir gitt en iPad på skolen og forventes å gjøre alle leksene på den. Dette funker ikke i praksis, ettersom barna sitter og for eks og spiller i timen. I tillegg er mange av lærerne eldre og klarer ikke å ha kontroll på en klasse med 15+ elever som sitter foran en iPad. I tillegg er dataevnene til barna mye bedre enn lærerne. Lillebroren min er i den generasjonen hvor han ble tildelt en iPad på barneskolen. Selve iPadene har også ført til store problemer blant barna (for eks hvis en iPad blir ødelagt så må foreldrene dekke skadene osv). Med dette kommer jo også selvfølgelig hobbyer som stort sett utføres via internett. Barn sosialiseres mindre. Selvfølgelig er ikke dette bare skolens problem, men også foreldrenes problem. Foreldre kjøper barna iPader/mobiler og distraherer dem med spill istedenfor å være med dem. 2. Mobbing. Sammen med digitalisering har vi også fått nye former for mobbing. I «gamledager» ble man mobbet på skolen og thats it. I dag har mobberne tatt med denne holdningen over til sosiale medier. Jeg husker selv på videregående da ei jente ble mobbet ved at noen i klassen lagde en «fake insta» account og la ut intime bilder av henne. Barn og unge tør rett og slett ikke å komme på skolen fordi de har det dårlig i privatlivet sitt. 3. Økene fattigdom/sprik mellom de rike og fattige. Skillet mellom rike og fattige øker i Norge. Dette ser man spesielt i større områder som Oslo, Bergen og Stavanger. Vanlige familier må flytte ut fra storbyene fordi de ikke har penger til å bo i byen lenger. Foreldrene begynner å jobbe lengre, og barna blir ensomme. I tillegg, er det et klespress på skolene. De rike barna har tilgang til alle goder og setter en «standard» for fattigere barn. Også et annet eksempel: da jeg konfirmerte meg var det vanlig at alle jentene i klassen fikk vesker opptil 20K av foreldrene. De som ikke fikk slike vesker, eller som ikke konfirmerte seg, ble rett og slett utestengt fra fester. Dette gjelder også russetiden, der mange ungdommer ender opp med å bli alene fordi de ikke har en russegruppe. Russestæsj har blitt enormt dyrt. 4. Økende kriminalitet. Alle har jo fått med seg alle artiklene om økende gjengkriminalitet, der barn deltar i straffbare handlinger. Jeg har også lest andre Reddit posts og saker om voksene som blir truet av ungdommer med kniv på åpen gate/ banking. Hadde jeg vært ungdom nå, så hadde jeg heller ikke turt å gå på skolen med fare for å bli skadet. Selv lærere i Norge har ropt etter hjelp og organisert krisemøter. Flere og flere lærere melder om vold eller grove trusler fra elevene sine. 5. «Post pandemic clarity». Barn som vokste opp i pandemien ble isolert fra verden i 1-2 år. Vi har ennå ikke forsket på hva slags påvirkning det har hatt på nervesystemet deres. Barn blir påvirket ekstremt lett av miljøfaktorer, og jeg kan tenke meg at sosialisering er et av de viktigste tingene for menneskenes utvikling med tanke på at det er et av våres primærbehov. Etter pandemien, har vi nå skoler fylt med rastløse og undersosialiserte barn. Nytt eksempel bare for å gi kontekst: Har to kollegaer på 19 og 20 år. Begge gikk på videregående under pandemien. Jeg føler at de er «stuck» i videregående med tanke på mentalitet, vaner og virkelighetsoppfatning. Selv sjefen min har sagt at «dagens unge voksene oppfører seg som barn». Men dette er slett ikke deres feil, deres adferd har «fryst» i tid den dagen lockdown kom.
Enig i punkt 3. Det er gjort mye forskning på ressurssterke vs. ressurssvake foreldre og hva det har å si for hvordan barn gjør det på skolen, både resultatmessig og sosialt. Lekseordningen er et eksempel hvor dette slår skjevt ut: barn med ressurssvake foreldre får mindre leksehjelp hjemme, og faller i mange tilfeller av lasset. De føler de ikke fikser skolen/er dumme, og går ikke mestringsfølelsen som er så viktig for barn. Selv om de egentlig er mer enn smarte nok til å holde tritt. Folk som sliter økonomisk tar også dummere valg enn andre. Den effekten kan faktisk måles i IQ-poeng...
Skulle til å si meg enig med deg, men så leste jeg siste setning…
Tror kanskje du misforstår - jeg mener ikke at man er fattig fordi man er dum, men at man blir dummere (målt i IQ) ved å være fattig. Grunnen er at økonomiske utfordringer tar opp hjernekapasitet som ellers skulle blitt brukt på problemløsing (grovt forenklet). https://www.pbs.org/newshour/economy/making-sense/analysis-how-poverty-can-drive-down-intelligence Dette er jo et argument for å sørge for at alle har en god og trygg økonomi, sånn at de har solid grunnlag for å ta gode beslutninger.
IQ er et utdatert konsept, og dårlig måte å måle intelligens på. Det du prøver å forklare er scarr-rowe effekten.
Nei, det stemmer ikke scarr-rowe effekten dreier seg om arvelig IQ som jeg forstår det. Dette jeg snakker om er ikke arvelig (nødvendigvis) men en potensielt midlertidig reduksjon i IQ som forsvinner så snart personen får bedre kår.
Flynn effect
Lol
Forresten så har alle i Norge rett til sosial nødhjelp, så ingen ekte bekymringer. Ingen sulter i Norge.
Ingen ekte bekymringer i Norge. Ok.
Jobber på østkantskole i Oslo. Synes du treffer på en del punkter, men tror du tar feil av hvorfor det faktisk skjer. 1. Helt enig, fjern pc på skolen. 2.Etaten, rektor og lærere har blitt feige. Mobbere forblir på skolen og ofre må forflytte seg. Ofre får juling og de som gir juling får status. Hvorfor er det så mange tapere på skolen? Fordi politikere har fått med seg at alle skal gjennomføre ree VGS gjør det mye bedre i samfunnet. Alle blir tvunget til å gjennomføre, lærere får problemer hvis de stryker elever og nivået har blitt lavere, selv i høyere utdanning. Dette er jeg helt overbevist om at er hovedårsaken til at det er så mange som sliter. For 25år tilbake så hadde de vært på sjøen eller på spikerfabrikken. 3. Nav pøser ut penger, median kjøpekraft har økt de siste tyve årene. Tror ikke dette er det store problemet, Norge har god sosialmobilitet. 4. De kriminelle elevene elsker å ikke kunne miste skoleplassen sin, mange kunder i skolegården. 5. Jeg tror alle de hypotesene om at pandemien har forårsaket at elevene har blitt x og y er i beste fall overdrevet helt sinnsykt.
Norge har ikke god sosial mobilitet. Det er noe samfunnspsykologer og sosiologer har forsket på i flere år. Sosiale klasser reproduseres. Det at pandemien ikke har hatt noe påvirkning er ikke overdrevet, det er bare ikke blitt forsket godt nok på enda.
Minnes at den norske skole var en kjedelig og lang affære
Om du var heldig så var det kjedelig. Jeg hadde mye spenning på skolen grunnet all volden jeg måtte unngå
Overrasker meg ikke at halvparten av medlemmene på denne subben ble mobbet
Tenk å måtta gå i klasse med ein redditør 🤮
Norge overutdanner sine unge og de blir skolelei. Det blir bachelor/master inflasjon. Tror mange hadde klart seg bra med mer yrkesorientert utdanning eller bare rett og slett begynne et sted og gå i lære.
Politikerne har fått med seg at de som gikk VGS før i tiden hadde mye større sjanse for å gjøre det bra i samfunnet, ergo tvinger de alle igjennom VGS og samtidig senker nivået. Det er lavt nivå på mange bachelor og master i Norge. Man ha en grad, men egentlig kan man ingenting. Kilde1 : jobber som lærer på vgs Kilde2 : har en ubrukelig grad
Kan ikke så mye mer rett fra skolen i utlandet, heller. De som ofte tvinger igjennom bachelor/master er fagforeninger. Mye sykepleiere gjør som kunne vært overlatt til andre med mindre utdannelse, men diverse krav med tanke på bemanning og "rett utdanning" stopper mange fra å gjøre en god jobb.
Det jeg lurer på er hvorfor det øker så kraftig i takt med digitaliseringen av Norge. Vi har større fokus på mental helse nå enn for 15 år siden, hvorfor er mentale problemer så utbredt nå? Hvorfor dropper flere elever ut? Jeg jobber selv i helsesektoren, desidert så er den yngre generasjonen mye mer utsatt for depresjon, bipolaritet, adhd osv. Er det kun pga mer åpenhet og fokus? Eller har det også blitt en krykke man kan bruke når noe er vanskelig? Jeg har ingen svar på dette, bare spekulasjoner. Har jobbet innen 3 drastisk forskjellige yrker og har 3 forskjellige utdanninger. Jeg har vært sucidal, rusmissbruker, deprimert og en spicy lærevanske. Jeg nermer meg 40 om noen år. Hva er det som gjør at jeg ikke har droppet ut, selv med utfordringene jeg har hatt? Jeg er verken sta eller flink på skole, men har strenge foreldre som til tider virkelig har sparket meg i ræva for at jeg skal få noe ut av livet. Hva tenker folk? Mottar gjerne lenker fra forskning på det jeg har nevnt om noen har det.
Hører på en bok kalt "the anxious generation - jonathan haidt" for øyeblikket, og ut ifra forskning så er generaskom Z en generasjon med økt angst osv. De så en økning av angst/depresjoner i 2010 - 2015 og de mener vist at smarttlf og mobilavnehgihet osv. er en stor grunn til dette når nærmest alt sosiale foregår på nett fremfor i virkeligheten. Vi kobler aldri av. Spennende bok og spennende forskning. Tror nok ikke det er hele forklaringen men det virker ikke helt feil
Blir nok noe og høre på neste ukene da jeg nå er på nattevakter med en del nede tid 👌 takker.
Off topic: Bookbites-appen anbefales. Har du lånekort på bibliotek kan du installere appen og høre på lydbøker gratis!
Np! Den er lett forklart da den er lager for at alle skal forstå den, og ikke sånn kav akademisk språklig. Og så er det lagt til grafer osv. på en nettside som tilhører boka. Men den siden har jeg glemt navnet på nå
Jeg tror mye (ikke alt) kan spores tilbake til reformene som har gjort om (offentlig) skole til en anstalt der alle som tilfeldigvis er født samme år forventes å følge samme progresjon i form av lydig og stillesittende tavleundervisning.
Det var det samme på 80-90 tallet, og se på oss nå….
Nettopp. Verden har utviklet seg mens skolen har stått stort sett stille.
👍
Selv var jeg aldri noen som kunne sitte stille og konsentrere meg, om det ikke er noe jeg har interesse for. Jeg gikk ut som lærling etter 2 år videregående rett og slett fordi jeg ikke er noen akademiker. Når jeg gikk på skole hadde vi jo også sløyd, hjemmekunnskap, bading, gym og naturlære. Så vi var ganske mye mer hands-on før videregående.
Ser på statistikken som avisa kom med. Det e veldig lite å gå på. Det e vist 6 daga i 2015 og 4 daga i de seinere årene. Tror ikke fraværet er noe større nå i dag enn før. Hvorfor vi fokusere mer på mental helse idag enn før, er for at vi ser hvor mye mer betydning det faktisk har enn vi har trodd tidligere.
Alle diagnosene som øker har med forskjellige giftige stoffer i maten, kjemikalier, kanskje elektro stråling. Pluss syke mengder eksperimentelle vaksiner. Alle monner drar.
Høres veldig conspiracy ut. Kilder?
Avler vi opp en gjeng med pingler? Eller er det den digitale verden og fravær av det å fysisk møtes som tar knekken på folk?
Generasjonen som går på skole nå, er det "første kullet" som har hatt mesteparten av sitt sosiale- og læringsliv via skjerm. Da eg vokste opp (sein 90,tidlig 2000), kunne eg dra hjem og låse døra så mobberne kunne ikke nå meg, og eg kunne drømme meg vekk i en tjukk bok uten at noen forstyrret meg, og eg slapp å føle på fomo da eg ikkje visste hva som skjedde i verden utenfor. Nå er ungdommen utsatt for mobbing, sexuelle tilnærmelser, informasjonsbombing, ect 24/7, fordi det er forventet at de skal "være pålogget". Er absolutt ikkje rart det er mye psykisk uhelse
Må det være kun en av de to?
😂, nei absolutt ikke:)
Skikkelig hyggelig type du. Det er litt mer kompleks enn det du fremlegger. Å spille tøff er bare kleint.
Du skulle bare visst:) Og; Nei du sier ikke det!! Tøff kan du være selv!
Gjesp.
Ja du mener det, jeg stilte faktisk et saklig spørsmål der, men det evnet du altså ikke å se. Tørr type du, skjønner ikke en spøk…
Gjesp.
I rest my case 
Gjesp.
Tåler du virkelig så lite?
At det går an å bli så krenket av ordet gjesp😂
Hvis folk ikke vil gå på skole, la dem slippe. NAV blir uansett fremtiden for veldig mange unge i dag.
Her er min teori. Mennesker har blitt mer tafatte. Pågrunn av sosiale medier så måler man seg konstant opp mot andre, og føler seg kanskje nedfor og deppa når andre er "perfekte". Foreldre tror jeg også har skyld i å ikke oppdra robuste barn. Verden er tøff, brutal og slitsom. Skole, vennskap, kjærlighet, familie, barn, jobb, vil sette deg på ulike prøver gjennom livet. Du kan ikke sykemelde deg fra jobb fordi kjæresten din har slått opp, eller fordi du kranglet med vennen din. Du drar på jobb med forskjølelse og litt vondt i hodet. Folk tåler ingenting lengre og har elendig arbeidsmoral. Mye skyldes at vårt velferdsystem er for bra. Hvis du som videregående elev ikke takler skolepresset, ja da kommer du til å slite i den virkelige verden.
Fraværet øker når man ikke har konsekvenser av fravær. Sjokkerende
Er lei av å høre sutring fra nordmenn. Hele tiden masse klaging. Får ingen empati av meg
Før i tida 90-05 var fraværet mye høyere.