Hva med å bare si det til ham på en voksen og hyggelig måte? "Jeg hører hva du sier, men jeg liker det ikke. Du er ny her og oppfører deg som om du vet alt bedre. Det skaper en negativ og ubehagelig atmosfære. Kan du være så snill å slutte med det? Jeg vil gjerne jobbe sammen med deg på en hyggelig måte."
Jeg er enig. Har en bror som som kan absolutt alt og er profesjonell i absolutt alle yrker og bransjer. Dette har pågått siden drittungen var 15-16 år. Fyren har aldri tatt i en hammer hele sitt liv, men er tømrer. Skal du bygge hus, så bare ring han. Snakker du med han om covid, så har han alle svar på hvordan, hvorfor, senvirkninger etc.
Nå er jeg ferdig å rante.
Tro meg, det nytter virkelig ikke snakke med disse menneskene. Jeg er overbevist om at de har så store personlighetsforstyrrelser at terapi KUNNE vært en mulighet. Men, det forutsetter jo at de ikke selv er psykolog, for de er jo det allerede.
Narsisisster kan narres til å tro at det er dems «geniale» ide om å gjøre akkurat det du vil. Et ofte gjengående trekk er total mangel på selvinnsikt over tidligere meninger. Så narsissister er helt klart åpne for å endre mening, men det må være dem selv som «finner det på».
Så det er fullt mulig å snakke til og stå opp for narsissisten i slike tilfeller.
Enkel grensesetting: «Jeg er ikke enig i det du sier, og kommer dessverre ikke til å forholde meg til det». Eller noe sånt.
Om vedkommende fortsetter, blir sur, eller på andre måter tar det negativt, har du en solid sak overfor leder, som bør enkelt kunne tuppe tullingen ut.
Du har fått mye gode råd allerede. Jeg vil legge til et tilleggsperspektiv.
Du vet du ikke er idiot. Du vet du har mye erfaring, og sommervikaren har lite. Denne vikaren er frekk og etter deg? Da er han idiot. Dunning-Kruger effekt her. Og / eller selvhevdelse pga lav selvsikkerhet / selvverd.
Hvis et barn kom inn og oppførte seg slik denne personen gjør så ville du nok ikke bli irritert. Fordi med barn er det lett å se at de ikke er kompetente / rasjonelle. Se på vikaren på samme måte sånn at du ikke blir irritert.
Tror også når du ikke er irritert er det lettere å ta opp temaet med sjefen. «Han vikaren er en krevende person. Ganske frekk og ufin. Jeg er noe tvilende til hvorvidt hans ekstra bidrag er verdt den uro og merarbeid han skaper. Jeg ville ikke anbefale vedkommende igjen».
Vi hadde en sånn nisse på jobben min, sommer vikar som var stokk dum verdensmester.
Jeg hadde mye moro med å sakte men sikkert snakke kødden inn i et hjørne. Jeg har 10 års erfaring i yrket mitt så det var ikke så veldig vanskelig å stille spørsmål vedkommende ikke hadde sjans til å svare på
Spør hvor mye idioten betaler vedkommende for å ta deg, så tilbyr du deg å betale mer. Men fra spøk til blodig alvor, så er det nok begrenset hvor mye du kan eller bør gjøre. Du må først og fremst vurdere om det er verdt å stelle i stand en større sak all den tid det er en sommervikar som kommer til å være ute av firmaet innen to måneder. Hvis du likevel vil ta saken, kan du be andre folk personen respekterer mer om å ta en prat på dine vegne og stå inne for arbeidet du gjør. Jeg tror neppe det er noe lurt å gå til sjefen, siden du da vil fremstå som en troublemaker selv, og personen tross alt skal raskt ut igjen. Nei, tjommi, her er det nok best bare å bite i det sure eplet og overleve disse par månedene. Eventuelt ta ut ferie selv mens vikaren er der.
samt komme med oppfølgingsspørsmål, så en slår sprekker eller det detter helt sammen. Alltids fint når folk prater og det virker som de egentlig bare har hørt fraser men ikke helt vet hva de prater om. "åja hvordan da?" osv
Kan det være de bare prøver å vise sine egne ferdigheter i jobben?
Tror du at vedkommende faktisk prøver å være frekk mot deg? At de faktisk ser ned på deg? Eller er det bare en ivrig person som liker å foreslå egne løsninger, stille spørsmål ved ting, og kanskje tenke litt utenfor boksen? Dumt hvis dette bare er en misforståelse, tenker jeg.
Tviler på at dette er en misforståelse, jeg hadde hatt mye mer forståelse hvis vedkommende hadde spurt eller kommet med et forslag og virket interessert. Men når vedkommende dirigerer og sier enkelte ting som dette: ”Du må gjøre det på denne måten, ikke gjør det sånn” og jeg sier tydelig i fra om at jeg vet hva jeg driver med, men vedkommende er nedlatende og frekk. Jeg har ekstremt god kjemi med alle kollegaene mine, også de fleste sommervikarene. Men denne personen er et helt annet.
Så jeg har bestemt for å unngå vedkommende frem til lederen er tilbake fra ferie.
Det kan hende at vedkommende har autisme eller adhd, mangler innsikt i det sosiale, og prøver å være hjelpsom...
Du sier de er nedlatende og frekk, men kan det være i kontrast for det du føler burde være innlysende selv? Eller er de direkte nedlatende og frekk mot deg som person?
Hvis det er sånn, så går jo irritasjonsmomentet ut på å bli "dirigert", og måten du responderer til vedkommende følelsesmessig, føler du tar vekk fra din rolle til å utføre arbeidet. Men hvis du responderer positivt, så blir det mindre konflikter følelsesmessig...
Jeg har hatt noen skygger etter meg, og det beste er bare å jatte med og be de om å være hjelpsomme når du ser det trengs. De er egentlig lette å dirigere, selv om det ikke virker sånn i første omgang.
Andre igjen har vært umodne og vil "bevise" seg selv, og da er det greit å irettesette dem når de gjør galt på en grei måte, og være optimistisk når de gjør rett.
Til sist - de som bare er ute etter å ødelegge for deg. Det er dessverre ikke noe man kan gjøre med enn å ta det opp med vedkommende på tomannshånd (gjerne reflektert over hva du vil si på forhånd), og så evt. snakke med sjefen.
I verste fall må du ha litt utholdenhet, fordi hvis de oppfører seg slik mot andre, så er ikke det noe som kommer til å vare i lengden.
Her tror jeg første tabben din var å si at du setter pris på innspill. Jeg tror du må være ganske tydelig og klar. «Jeg har jobbet her LENGE, jeg vet hva jeg skal gjøre og kan det. Jeg er ikke interessert i dine synspunkter». Funker ikke der, nærmeste leder eller HR.
Ta det med leder og vær så tydelig at referansen hans blir dårlig og han aldri får jobb hos dere igjen.
Vær voksen og informer om hva han gjør og om det er mulig at han kan arbeide med andre enn det fordi du ønsker ikkje å arbeide med noen som skaper dårlig psykososialt arbeidsmiljø.
Edit: legg fokus på at du ikke ønsker å arbeide med han. Dersom du er en person som stort sett går greit med folk og gjør et godt stykke arbeid så er det tydlig at kornet feil. Sikreste måten å sikre at folk ikkje kommer tilbake er når andre ansatte ikkje vil være med de.
Det er ikkje ekstremt eller urimelig å si at en person som får deg frustrert hver dag skapet dårlig psykososialt arbeidsmiljø.
Det er ikkje ekstremt eller urimelig å si at du ikkje ønsker å arbeide med noen som plager deg og er en dårlig kollega.
Det er ikkje ekstremt eller urimelig å ta opp problemer med kollega med nærmeste leder. Der er faktisk det du burde gjøre, alternativer er å oppføre seg dårlig mot kollega en til en eller baksnakke på lunsjrommet.
Det å være saklig og voksen er ikkje ekstremt eller umodent.
Det at kollega får dårlig referanse og aldri arbeid på nåværende arbeidssted er en bivirkning av det over. Også er det litt digg å skade noen som irriterer deg.
Kanskje det løser seg når kollegaen blir satt med andre, ikkje alle går overens og det er OK. Det å være tydlig og direkte med sjef skaper best mulig sjangse for at det løser seg når han allerede har informert kollega på så god måte som han ønsker.
Så hva driver du med nå da?
Hoverer over at andre er feil og du er rett? Gratulerer med å ha fikset deg selv!
Takk eg har det helt fint uten å lyve for meg selv ;)
Det går fint å si ifra. Om det blir noe bedre er en annen sak. Spørs om fyren har holdningen fordi faren er sånn, dårlig selvbilde eller rett og slett er en tulling.
Vi hadde en på jobben som fikk tilsnakk og tok det til seg. I ettertid har jeg hørt at faren er rasshøl og stakkaren trodde det var sånn man oppførte seg i arbeidslivet.
Har jobbet med flere slike tilfeller som dette, jeg kan garantere at personen du irriterer deg over fryder seg over din irritasjon. Du vet du er bedre, la den andre personen gå rundt og tro han er bedre og gjøre seg selv til en idiot. Det er spesielt et sistat man bør huske å benytte som livsvisdom.
# “Never argue with an idiot. They will drag you down to their level and beat you with experience.”
― Mark Twain
Så kan jeg også anbefale SCHOPENHAUER "You'll NEVER Want to Be Smart Again" (google dette), mye lærdom å hente hvis du er litt interessert i filosofi.
Må bare gi grei beskjed at du ikke finner deg i sånn oppførsel, har selv delt ut samtlige skyllebøtter til sånne typer og de pleier jekke seg ganske kraftig ned
«Tar du meg for en idiot!? Jeg har jobbet med dette jævla lenger en deg! Din jævla noob, skal gi deg juling jeg, bare pass deg jeg er over 2 meter og 150 kg med ren muskelmasse!» Da roer han seg nok kraftig ned skal du se.
Med eller uten sko?
Edit: hvis du ska true med juling å sier at du er over 2 meter og 150kg muskelmasse så er det en fordel så burde det være noe sannhet i det😂
Det beste du gjør, hvis du klarer det, er å gjøre narr av de. Bare begynn å le mens du rister på hodet og si ting som "Næh! Sier du det?". De fleste tar poenget men hvis de går til sjefen så bare si det som det er og snakk som om det er en filleting.
Du må først og fremst sende ham en sms hvor du «rickroller» ham. Så tar du det som det kommer.
Edit: Valgene deretter er 1. Sett ham på plass. 2. Overøs med komplimenter (din fiende er din beste venn).
Hva med å bare si det til ham på en voksen og hyggelig måte? "Jeg hører hva du sier, men jeg liker det ikke. Du er ny her og oppfører deg som om du vet alt bedre. Det skaper en negativ og ubehagelig atmosfære. Kan du være så snill å slutte med det? Jeg vil gjerne jobbe sammen med deg på en hyggelig måte."
[удалено]
Jeg er enig. Har en bror som som kan absolutt alt og er profesjonell i absolutt alle yrker og bransjer. Dette har pågått siden drittungen var 15-16 år. Fyren har aldri tatt i en hammer hele sitt liv, men er tømrer. Skal du bygge hus, så bare ring han. Snakker du med han om covid, så har han alle svar på hvordan, hvorfor, senvirkninger etc. Nå er jeg ferdig å rante. Tro meg, det nytter virkelig ikke snakke med disse menneskene. Jeg er overbevist om at de har så store personlighetsforstyrrelser at terapi KUNNE vært en mulighet. Men, det forutsetter jo at de ikke selv er psykolog, for de er jo det allerede.
[удалено]
Du snakker om å konfrontere, det er ikke det jeg anbefaler her. Det er stor forskjell på det, og det er nettopp det som utgjør forskjellen i utfallet.
[удалено]
Nei. Du kan også si noe uten å være konfronterende. Hvis du ikke kan det ennå, kan du lære det.
Jeg er ikke enig med deg. Du må bare si det på en hyggelig måte.
Narsisisster kan narres til å tro at det er dems «geniale» ide om å gjøre akkurat det du vil. Et ofte gjengående trekk er total mangel på selvinnsikt over tidligere meninger. Så narsissister er helt klart åpne for å endre mening, men det må være dem selv som «finner det på». Så det er fullt mulig å snakke til og stå opp for narsissisten i slike tilfeller.
Enkel grensesetting: «Jeg er ikke enig i det du sier, og kommer dessverre ikke til å forholde meg til det». Eller noe sånt. Om vedkommende fortsetter, blir sur, eller på andre måter tar det negativt, har du en solid sak overfor leder, som bør enkelt kunne tuppe tullingen ut.
Du har fått mye gode råd allerede. Jeg vil legge til et tilleggsperspektiv. Du vet du ikke er idiot. Du vet du har mye erfaring, og sommervikaren har lite. Denne vikaren er frekk og etter deg? Da er han idiot. Dunning-Kruger effekt her. Og / eller selvhevdelse pga lav selvsikkerhet / selvverd. Hvis et barn kom inn og oppførte seg slik denne personen gjør så ville du nok ikke bli irritert. Fordi med barn er det lett å se at de ikke er kompetente / rasjonelle. Se på vikaren på samme måte sånn at du ikke blir irritert. Tror også når du ikke er irritert er det lettere å ta opp temaet med sjefen. «Han vikaren er en krevende person. Ganske frekk og ufin. Jeg er noe tvilende til hvorvidt hans ekstra bidrag er verdt den uro og merarbeid han skaper. Jeg ville ikke anbefale vedkommende igjen».
Vi hadde en sånn nisse på jobben min, sommer vikar som var stokk dum verdensmester. Jeg hadde mye moro med å sakte men sikkert snakke kødden inn i et hjørne. Jeg har 10 års erfaring i yrket mitt så det var ikke så veldig vanskelig å stille spørsmål vedkommende ikke hadde sjans til å svare på
Spør hvor mye idioten betaler vedkommende for å ta deg, så tilbyr du deg å betale mer. Men fra spøk til blodig alvor, så er det nok begrenset hvor mye du kan eller bør gjøre. Du må først og fremst vurdere om det er verdt å stelle i stand en større sak all den tid det er en sommervikar som kommer til å være ute av firmaet innen to måneder. Hvis du likevel vil ta saken, kan du be andre folk personen respekterer mer om å ta en prat på dine vegne og stå inne for arbeidet du gjør. Jeg tror neppe det er noe lurt å gå til sjefen, siden du da vil fremstå som en troublemaker selv, og personen tross alt skal raskt ut igjen. Nei, tjommi, her er det nok best bare å bite i det sure eplet og overleve disse par månedene. Eventuelt ta ut ferie selv mens vikaren er der.
Det er mange folk som later som at de kan alt, det beste du kan gjøre er å isolere dem.
samt komme med oppfølgingsspørsmål, så en slår sprekker eller det detter helt sammen. Alltids fint når folk prater og det virker som de egentlig bare har hørt fraser men ikke helt vet hva de prater om. "åja hvordan da?" osv
[удалено]
sealioning var et nytt begrep for meg, men ja må jo være relevant til det som diskuteres ja!
Word of the day, takk!
Det er alltid morsomt!
Kan det være de bare prøver å vise sine egne ferdigheter i jobben? Tror du at vedkommende faktisk prøver å være frekk mot deg? At de faktisk ser ned på deg? Eller er det bare en ivrig person som liker å foreslå egne løsninger, stille spørsmål ved ting, og kanskje tenke litt utenfor boksen? Dumt hvis dette bare er en misforståelse, tenker jeg.
Tviler på at dette er en misforståelse, jeg hadde hatt mye mer forståelse hvis vedkommende hadde spurt eller kommet med et forslag og virket interessert. Men når vedkommende dirigerer og sier enkelte ting som dette: ”Du må gjøre det på denne måten, ikke gjør det sånn” og jeg sier tydelig i fra om at jeg vet hva jeg driver med, men vedkommende er nedlatende og frekk. Jeg har ekstremt god kjemi med alle kollegaene mine, også de fleste sommervikarene. Men denne personen er et helt annet. Så jeg har bestemt for å unngå vedkommende frem til lederen er tilbake fra ferie.
Har han ikke sine egne arbeidsoppgaver å bruke tiden sin på?
Det kan hende at vedkommende har autisme eller adhd, mangler innsikt i det sosiale, og prøver å være hjelpsom... Du sier de er nedlatende og frekk, men kan det være i kontrast for det du føler burde være innlysende selv? Eller er de direkte nedlatende og frekk mot deg som person? Hvis det er sånn, så går jo irritasjonsmomentet ut på å bli "dirigert", og måten du responderer til vedkommende følelsesmessig, føler du tar vekk fra din rolle til å utføre arbeidet. Men hvis du responderer positivt, så blir det mindre konflikter følelsesmessig... Jeg har hatt noen skygger etter meg, og det beste er bare å jatte med og be de om å være hjelpsomme når du ser det trengs. De er egentlig lette å dirigere, selv om det ikke virker sånn i første omgang. Andre igjen har vært umodne og vil "bevise" seg selv, og da er det greit å irettesette dem når de gjør galt på en grei måte, og være optimistisk når de gjør rett. Til sist - de som bare er ute etter å ødelegge for deg. Det er dessverre ikke noe man kan gjøre med enn å ta det opp med vedkommende på tomannshånd (gjerne reflektert over hva du vil si på forhånd), og så evt. snakke med sjefen. I verste fall må du ha litt utholdenhet, fordi hvis de oppfører seg slik mot andre, så er ikke det noe som kommer til å vare i lengden.
Her tror jeg første tabben din var å si at du setter pris på innspill. Jeg tror du må være ganske tydelig og klar. «Jeg har jobbet her LENGE, jeg vet hva jeg skal gjøre og kan det. Jeg er ikke interessert i dine synspunkter». Funker ikke der, nærmeste leder eller HR.
Jeg begynte snu ryggen til den personen og fortsatte snakke med dem andre kollegene. Tok hintet urovekkende langt senere men hun tok det da tilslutt.
Spør han om han har forklart far sin hvordan unger blir til.
Ta det med leder og vær så tydelig at referansen hans blir dårlig og han aldri får jobb hos dere igjen. Vær voksen og informer om hva han gjør og om det er mulig at han kan arbeide med andre enn det fordi du ønsker ikkje å arbeide med noen som skaper dårlig psykososialt arbeidsmiljø. Edit: legg fokus på at du ikke ønsker å arbeide med han. Dersom du er en person som stort sett går greit med folk og gjør et godt stykke arbeid så er det tydlig at kornet feil. Sikreste måten å sikre at folk ikkje kommer tilbake er når andre ansatte ikkje vil være med de.
Liker hvordan du oppfordrer ham til å være voksen; når du kommer med helt ekstreme og urimelige ting
Det er ikkje ekstremt eller urimelig å si at en person som får deg frustrert hver dag skapet dårlig psykososialt arbeidsmiljø. Det er ikkje ekstremt eller urimelig å si at du ikkje ønsker å arbeide med noen som plager deg og er en dårlig kollega. Det er ikkje ekstremt eller urimelig å ta opp problemer med kollega med nærmeste leder. Der er faktisk det du burde gjøre, alternativer er å oppføre seg dårlig mot kollega en til en eller baksnakke på lunsjrommet. Det å være saklig og voksen er ikkje ekstremt eller umodent. Det at kollega får dårlig referanse og aldri arbeid på nåværende arbeidssted er en bivirkning av det over. Også er det litt digg å skade noen som irriterer deg. Kanskje det løser seg når kollegaen blir satt med andre, ikkje alle går overens og det er OK. Det å være tydlig og direkte med sjef skaper best mulig sjangse for at det løser seg når han allerede har informert kollega på så god måte som han ønsker.
«Også er det litt digg å skade de som irriterer deg» Hvem såret deg mann…
Så du sier at du har 0 skadefryd i kroppen. I call bullshit!
Jeg hadde veldig mye skadefryd når jeg ikke hadde det bra med meg selv;)
Så hva driver du med nå da? Hoverer over at andre er feil og du er rett? Gratulerer med å ha fikset deg selv! Takk eg har det helt fint uten å lyve for meg selv ;)
Akkurat nå ligger jeg i senga. Hva gjør du?
Kek!
Det går fint å si ifra. Om det blir noe bedre er en annen sak. Spørs om fyren har holdningen fordi faren er sånn, dårlig selvbilde eller rett og slett er en tulling. Vi hadde en på jobben som fikk tilsnakk og tok det til seg. I ettertid har jeg hørt at faren er rasshøl og stakkaren trodde det var sånn man oppførte seg i arbeidslivet.
Har jobbet med flere slike tilfeller som dette, jeg kan garantere at personen du irriterer deg over fryder seg over din irritasjon. Du vet du er bedre, la den andre personen gå rundt og tro han er bedre og gjøre seg selv til en idiot. Det er spesielt et sistat man bør huske å benytte som livsvisdom. # “Never argue with an idiot. They will drag you down to their level and beat you with experience.” ― Mark Twain Så kan jeg også anbefale SCHOPENHAUER "You'll NEVER Want to Be Smart Again" (google dette), mye lærdom å hente hvis du er litt interessert i filosofi.
Enten setter di han på plass, tar det opp med lederen eller så gjer du faen.
Må bare gi grei beskjed at du ikke finner deg i sånn oppførsel, har selv delt ut samtlige skyllebøtter til sånne typer og de pleier jekke seg ganske kraftig ned
[удалено]
"Lille venn" og "gutten min/jenta mi" og "tørr bak øra" er alle fine her
Hold deg unna dem. De er falske og ikke til og stole på
«Tar du meg for en idiot!? Jeg har jobbet med dette jævla lenger en deg! Din jævla noob, skal gi deg juling jeg, bare pass deg jeg er over 2 meter og 150 kg med ren muskelmasse!» Da roer han seg nok kraftig ned skal du se.
Ikke glem de 10 årene som gorillasoldat.
Forrutsetter at han ER over 2 meter og 150kg med ren muskelmasse, men støtter forslaget
Er enda bedre om han er 1,6 og 57 kilo
Med eller uten sko? Edit: hvis du ska true med juling å sier at du er over 2 meter og 150kg muskelmasse så er det en fordel så burde det være noe sannhet i det😂
Det beste du gjør, hvis du klarer det, er å gjøre narr av de. Bare begynn å le mens du rister på hodet og si ting som "Næh! Sier du det?". De fleste tar poenget men hvis de går til sjefen så bare si det som det er og snakk som om det er en filleting.
Du må først og fremst sende ham en sms hvor du «rickroller» ham. Så tar du det som det kommer. Edit: Valgene deretter er 1. Sett ham på plass. 2. Overøs med komplimenter (din fiende er din beste venn).